Benedicte Marie Skahjem Tokvam

Tanker i en svnls natt

  • Publisert: 07.06.2016, 20:05
  • Kategori: Tanker
  • Hodet p puten
    Trenger massasje
    Lytter til Daniel Kvammen 
    M bli flinkere til lese bker
    Vondt i hodet
    Fr virkelig ikke sove
    Drikker litt Pepsi Max
    Koffeinsjokk, n fr jeg i hvert fall ikke sove
    Pusse tenner igjen

    M slutte bekymre meg s mye
    De fuglene m lre seg en ny sang
    Leser horoskop

     



    I morgen skal jeg ringe Rebecca
    Gleder meg til frokostkaffe
    M kjpe ny lommebok
    Avspenningsyoga
    Superlike p Tinder
    Sveiper venstre

    Sorterer parfymene mine
    Lurer p om mamma sover
    Det svir i ynene
    Leser dikt
    M skikkelig tisse

     


       
     Knuser en vase, shit       
    Vondt i storeten
    Lurer p meningen med livet
    Tar p med lipsyl
    Meningslst
    Oppdager sovemasken i nattbordskuffen
    Klump i magen

    Ihjeltrst, drikker litt mer Pepsi
    Pusse tenner igjen
                               Fytti som jeg ser ut                             
    h, en melding fra Ida
    Napper yenbryn
    Utslitt
    Leser i minnebok
    Grter litt
    Rumler i magen
    Vil til sydenland
    Stille p Jodel
    Fuglene hrte bnnen min
    06.00

    En ny flger p Insta 
    Slokner




    Noen netter blir jeg liggende vken i hp om lse alle verdensproblemer, samtidig som jeg innbiller meg at tiden er inne for f gjort absolutt alt jeg ikke fr tid til ellers. Sjelden en god id ettersom jeg i dag har glemt skru av stekeplata tre ganger, mistet kaffekoppen i fanget to, og enda lurer jeg p hvilke ukedag det er. Enda godt jeg har ferie, for n skal jeg sove i femten timer, minst, hihi. Hvordan har din dag vrt? ♥

  • Publisert: 07.06.2016, 20:05
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Du store himmel

  • Publisert: 02.11.2015, 22:05
  • Kategori: Tanker







  • Hver gang mrket senker seg over skolen, eller solen er i ferd med st opp, s fylles himmelen av liv. Av lys og skyer i alle verdens fine farger. Lager vakre motiv og former som gjr at jeg gang p gang m dra telefonenfremfra lommen for forevige yeblikket. Himmelen som ligger over Hnefoss er kanskje den fineste himmelen jeg noen gang har sett, i hvert fall til n. S fin at jeg blir rolig inni meg av se opp p den. Begynner smile. Jeg liker bli glad av snne sm, uviktige ting, som i og for seg egentlig fles ganske viktige. Greit, jeg hres ut som en av Platons kjente elever, men jeg tror dere forstr hva jeg mener likevel. Hper jeg da. Uansett, n skal jeg sove. Himmelen var fin i kveld ogs, og jeg gleder meg til se solen st opp i morgen. God natt. ♥

  • Publisert: 02.11.2015, 22:05
  • Kategori: Tanker
  • 2 kommentarer
  • Denne helgen har jeg

  • Publisert: 04.10.2015, 19:41
  • Kategori: Tanker
  • Ledd s trene har trillet

    Vrt p kino og sett Blgen

    Snakket i telefonen med pappa

    Drukket alt for mye kaffe



    Spist taco med familien

    Gruet meg

    Tent masse telys

    Tatt et flatterendebilde av storebroren min



    Lrt meg drikke kaffe uten suketter

    Kjpt meg en deilig genser

    Ftt en ny favorittsang

    Vrt i byen



    Vrtp biltur med stefaren min

    Sett p "Skal vi danse"

    Begynt ta D-vitaminer

    Gtt turer i hstmrket



    Sett julefilm

    Grtt litt

    Begynt like lk

    Kost meg i kaffebesk



    Sovneti fanget til mamma

    Mistet enda en boks med suketter i gulvet

    Gledet meg

    Smilt


    Jeg hper helgen dere har vrt fin, og at kvelden blir like s♥

  • Publisert: 04.10.2015, 19:41
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • En liten pust i bakken

  • Publisert: 08.09.2015, 12:53
  • Kategori: Tanker



  • Nr man bor p internat og konstant omgs andre mennesker, kan det noen ganger vre veldig godt trekke seg tilbake p rommet. Lese et blad, se litt p serier eller rett og slett bare ta seg en liten power-nap. Man blir fort sliten av hele tiden skulle vre sosial, s ta seg en liten pause i blant er nok veldig viktig bde for kropp og sjel. Selv har jeg nettopp spist lunsj og gjort ferdig internatvasken, s n skal jeg prve senke skuldrene i en liten halvtime, puste litt og kose meg med noen sider av et fersk Det Nye og litt kaffe. Jeg hper dere har en fin dag, og at dere tar dere tid til stoppe opp og puste litt dere ogs. Jeg har nemlig forsttt at det er veldig viktig. Klemmer.

  • Publisert: 08.09.2015, 12:53
  • Kategori: Tanker
  • 7 kommentarer
  • flge hjertet, flge en drm

  • Publisert: 06.09.2015, 15:17
  • Kategori: Tanker
  • Da jeg startet p Global Solidaritet, var det i hovedsak frst og fremst fordi jeg hadde et nske om hjelpe. Om vre med p bidra til en forandring i mye av det vonde som er og hender i verden. Om oppleve og om lre, bde av meg selv og av andre. Jeg skulle dra sammen med den nye klassen min til andre siden av jorden, og jeg skulle se fattigdom, sult og nd med mine egne yne. Jeg skulle grte, og jeg skulle tenke at jeg var skikkelig heldig som ikke var en av dem. Som ikke mtte lide en slik nd, som ikke trengte vre s redd. Jeg skulle bruke andres smerte til skygge over min egen, til lre meg sette enda strre pris p alt det jeg har.

    Men hva gjr man nr klumpen i magen bare vokser og vokser? Hva gjr man nr hodet og hjertet stritter imot? Hva gjr man nr alt det man har gtt gledet seg til, drmt om og fortalt om til alle, bare fles vondt og feil? Det er vanskelige sprsml besvare, men jeg tror jeg har funnet mitt svar likevel. Jeg har i hvert fall valgt flge hjertet mitt. For det hjertet mitt sier, det handler ikke om hva andre mtte tenke. Det hjertet mitt sier, det handler ikke om hva andre mtte mene er en rett avgjrelse. Det hjertet mitt sier, det handler om hva jeg vil. Det handler om hva jeg nsker, hva jeg drmmer om og om hva som fles riktig for meg.



    Jeg har som dere kanskje forstr valgt slutte p linjen min. Det betyr likevel ikke at folkehgskoleeventyret mitt ender her. Ringerike FHS har nemlig et flertall av linjer, deriblant en som kalles "Design og Fashion". Til tross for at skolen er full, s har jeg vrt s heldig at jeg hatt ftt lov til bytte linje til denne, noe jeg er ufattelig glad for. Bare etter to dager stortrives jeg p linjen min og i den nye klassen, og jeg kjenner at dette virkelig er noe jeg brenner for og gleder meg stort over holde p med. Det er kanskje mer overfladisk velge en linje som handler om mote fremfor en som handler om samfunnsproblemer og bistand, men jeg har etterhvert begynt forst at det ikke gjr meg til et drligere menneske likevel. Bare fordi jeg har valgt en annen linje, s betyr det ikke at jeg ikke lenger kan vre med hjelpe. Men for hjelpe andre, er man frst og fremst ndt til hjelpe seg selv. Kanskje er det akkurat det jeg skal gjre dette ret. Kjenne mestring, kjenne glede. Holde p med noe som virkelig interesserer meg, og som jeg i lang tid har nsket gjre. Flge min egen drm, rett og slett.



    Noen vil kanskje mene at jeg har tatt et dumt valg i skifte linje, at jeg kommer til angre p at jeg lar en slik sjanse og opplevelse g ifra meg. Det har i hvert fall vrt en tanke som har veid tungt i mitt hode den siste uken. Likevel kjenner jeg p hele meg at dette fles mye mer riktig, og klumpen i magen er endelig i ferd med forsvinne. Det er uansett ikke for sent for meg dra til verken Kenya eller India, for dit skal jeg en dag. Vaksinasjonen er foretatt, og om jeg vil kan jeg bare hoppe p flyet og reise av sted allerede i morgen. Det er bare det at jeg ikke vil akkurat n. Jeg fler meg ikke klar nok. Ikke sterk nok, og vel, ikke frisk nok. Kanskje burde jeg ha funnet ut av det tidligere, men det gjorde jeg dessverre ikke. Veien blir til mens man gr, og det innebrer ogs at man m godta trkke feil iblant. Jeg har fulgt hjertet mitt, og jeg hper og tror at dette ret vil gjre meg veldig godt.♥


  • Publisert: 06.09.2015, 15:17
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • Litt etter litt

  • Publisert: 30.08.2015, 22:45
  • Kategori: Tanker
  • (19.30)
    Da var det plutselig blitt sndag kveld, og en uke som fles mer som en mned, har omsider kommet til sin ende. I gr var det elevkveld p internatet, noe som var veldig artig og kos. Det ble ganske sent i seng, noe som igjen resulterte i at vi fikk sove litt lenger i dag. Sndager har vi heldigvis fri, noe som i dag har vrt veldig godt etter en s lang og travel uke som dette har vrt. Dagen har gtt med til en lang tur sammen med noen av de andre elevene for bli litt bedre kjent i byen. Vi gikk blant annet innom en nydelig park som krydde med solglade mennesker, samt en sndagspen innvandrerbutikk som hadde absolutt alt man kan drmme om nr det kommer til frukt og grnt - dit skal jeg definitivt tilbake i lpet av de nrmeste dagene. Hnefoss er kanskje ikke s stort, men h, for en koselig by det er! Ellers har vi bare kost ossi finvret, spist deilig sndagsmiddag og slappet av medfargelegging, lakkering av negler og musikk. Og s har jeg vasket klr da, s om du leser dette, mamma, s hper jeg du blir stolt, hihi.

    I morgen starter vi rett p med vanlig skoleuke, hvilke inkluderer bde linjefag og alle valgfag som vi n har valgt. Jeg tenkte fortelle dere om valgfagene jeg har valgt litt senere, men jeg kan i hvert fall si som s at jeg tror det kommer til bli veldig gy og lrerikt. Det skal uansett bli veldig godt f litt faste rutiner p dagene, og jeg gleder meg veldig til sette skikkelig i gang. I morgen fr vi ogs vite de eksakte datoene for nr vi skal dra p tur, s det blir ogs spennende!

    Ellers gr ting seg til, litt etter litt. Jeg merker at jeg begynner fle meg litt mer trygg p de fleste plan, og det lille internatrommet begynner litt etter litt fles mer som hjemme. Dersom utviklingen fortsetter p denne mten, s har jeg p flelsen av at dette kan bli et veldig fint r!

    N venter kveldsmat etterfulgt av yoga, fr jeg tenker ta en tidlig kveld. Jeg hper dere har hatt en god helg og at dere fr en deilig start p den nye uken! Vi blogges.

  • Publisert: 30.08.2015, 22:45
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • Starten p noe nytt

  • Publisert: 29.08.2015, 08:20
  • Kategori: Tanker
  • Hei kjre dere, hvordan har dere det?

    Nr jeg knapthar rukket oppdatere meg p verken Facebook, Instagram eller nettet generelt p flere dager, da skal jeg si dere at det er mye som skjer. De siste ukene har vrt utrolig travle,og listen over ting jeg skulle fikse og gjre har vrt uendelig. I tillegg har det vrt s mye spenning rundt det skulle flytte hjemmefra ogs, s i de f stundene jeg har hatt til slappe av, har jeg ikke helt klart det likevel.

    N er jeg i hvert fall her, fullt i gang med min nye hverdag, og kan endelig senke skuldrene litt. Eller vel, egentlig ikke. Dagene siden jeg ankom Ringerike FHS har virkelig gtt i ett. Til tross for at det bare er fem dager siden jeg kom hit, s fles det som om jeg har vrt her i flere uker.Det skjer s mye hele tiden, men p mange mter er det ganske greit ogs, i hvert fall n i starten. Det gir en god mulighet til bli kjent med s mange folk som mulig, samtidig som man ogs fr en liten pause fra alle tanker og alt som skjer utenfor. Det fles det som om folkehyskolen foregr i en liten boble for seg selv, mens hele verden settes p vent.



    starte p folkehyskole har til n vrt utrolig spennende. Og skummelt. Og vanskelig. Og fint. Og lrerikt. Og morsomt. Og trist. Og slitsomt, veldig slitsomt.Livet her er s annerledes fra alt jeg er vant til, og det meste er s nytt og ukjent. Det er p mange mter skremmende. Det har vrt flere ganger denne uken jeg bare har hatt lyst til pakke kofferten for dra hjem til alt som fles s trygt og godt, hjem til familien og hjem til venner. Likevel vet jeg at det i bunn og grunn bare handler om "overleve" de frste dagene. Den frste uken. Det blir lettere, og det har det ogs allerede blitt.Det er lenge siden jeg har trdd s langt ut av komfortsonen som jeg har de siste dagene, men det har absolutt vrt verdt det. Mennesker som for bare noen dager tilbake var helt ukjente, har blitt mine nye, gode venner, og hverdagen som for en uke siden virket s annerledes og ny, begynner s smtt fles som en vane. En fin vane. En travel vane. Det er s mye gy vre med p hele tiden. S mye sosialt og s mye hyggelig som skjer. Nye opplevelser og nye minner. Og s mange fine mennesker, ikke minst. Her finner man noe av alt, og det er kankje det aller fineste med det hele.



    Det er s mye jeg har lyst til fortelle dere, men jeg tror heller jeg m ta ting litt etter litt. Forelpig har jeg ikke srlig med bilder dele med dere heller, men det tenker jeg ogs er noe som vil endreseg om ikke lenge. Jeg ville egentlig bare stikke innom for hre hvordan det var med dere, og for oppdatere dere litt p min nye tilvrelse, hihi. Jeg nsker egentlig blogge mest mulig mens jeg er her. Frst og fremst fordi jeg er veldig drlig p skrive dagbok og for at jeg vil ha noe se tilbake p nr det hele er over, men ogs for la familie, venner og andre som nsker, f et lite innblikk i hvordan livet her i Hnefoss er.

    Vi blogges om litt, ha en strlende helg s lenge!

  • Publisert: 29.08.2015, 08:20
  • Kategori: Tanker
  • 7 kommentarer
  • Her og n, og fine minner

  • Publisert: 27.07.2015, 20:28
  • Kategori: Tanker
  • Det er s fort haste seg gjennom livet, vi venter alltid p det neste. Den neste dagen, den neste uken, den neste mneden. Ja, det neste ret til og med. Det er jo p mange mter en fin ting gjre, som om man hele tiden ser frem til noe. Eller kanskje man bare vil f noe oversttt, jeg vet ikke. Men nr alt er over, nr vi sitter igjen etter all tiden som har gtt, er minner alt vi har igjen. Jeg prver bli mer konsekvent p hvordan jeg tenker, p hva jeg fler, p hvordan jeg lever. Bli mer bevisst p det nvrende yeblikket. Jeg tror det er viktig, jeg. vite at ting ikke skal vre for alltid. sette pris p her og n. S klart skal man ikke la det g til hodet, da blir man mest sannsynlig gal. Men baredet vite. Bare nyte. Sette pris p det som er. bare vre, kanskje. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, om jeg i det hele tatt vil noe som helst. Muligensvil jeg bare dele en av de mange rare tankene som sttt og stadig dukker opp i hodet mitt. Kanskje det, eller kanskje ikke. Men n som jeg frst er i gang, s vil jeg gjerne dele noen bilder med dere fra hvordan sommeren min har vrt s langt. Bilder fra noen fine yeblikk, bilder som er gull verdt. Ogs et par selfies, da, hihi.





    De resterende ukene av sommeren skal i all hovedsak g med til jobbe, meninnimellom skal jeg s klart ogs ha litt fri, heldigvis. Roadtrips, familiebesk, bursdagsfester og koselige utflukter er noen av mange ting som venter. Jeg tror og hper at jeg har mye se frem til. Mange flere minner skape. Mange flere bilder ta. Det blir nok fint ♥


    Jeg hper dere har det bra! Mange klemmer fra meg♥

  • Publisert: 27.07.2015, 20:28
  • Kategori: Tanker
  • 2 kommentarer
  • Nr en dr lukker seg

  • Publisert: 11.07.2015, 21:21
  • Kategori: Tanker
  • ...s pnes en annen ♥



    Jeg skulle dra til New York. Jeg skulle vandre ned Manhattan, jogge i Central Park, shoppe i Soho og leve livet blant blide og ambisise amerikanere. I hvert fall var det slik jeg drmte at det skulle bli, slik jeg hadde sett for meg at det kommende skoleret skulle tilbringes. Noen ganger hender det likevel at ikke ting ikke gr helt slik man har planlagt. Noe kommer i veien, drmmer blir knust og plutselig er fremtidsplanene bare en eneste stor uvisshet. Det var i hvert fall slik det fltes da jeg for en par mneder tilbake ble oppringt av Gateway College og fikk vite at studiene mine var blitt avlyst som flger av for f pmeldte. Med ett ble planene som var klare, bildene av hvordan det hele skulle bli og de store forventningene jeg hadde, erstattet med ingenting annet enn skuffelse. Det som s lenge hadde vrt den store motivasjone, den store drmmen, det skulle plutselig ikke bli noe av likevel. Jeg har en tendens til rope ut nr noe stort frst inntreffer, og noen ganger hender det at jeg m svi. N litt senere, nr ting har roet seg litt, er jeg likevel lettet, jeg m innrmme det. Det ville krevd mye av meg dra helt alene til andre siden av jorden, det krever mye av de fleste. Kanskje mer enn jeg var klar over da jeg bestemte meg for dra, og kanskje mer enn jeg ville klart hndtere akkurat n. Kanskje var jeg ikke like klar som jeg hadde hpet, som jeg hadde trodd. Ikke n. Ikke helt enda.

    Hva jeg vil utdanne meg som, det vet jeg ikke. Mulighetene er s utrolig mange, og det skulle ta en bestemt valg er virkelig vanskelig. Jeg nsker bare s gjerne finne min egen mening og min egen en vei, noe som vil vre av betydning, men jeg aner ikke hvor jeg skal starte. Det er s mye jeg vil lre, s mye jeg vil oppleve og s mye jeg vil se. Uansett hvilke sti jeg velger ta fatt p, s vet jeg at jeg nsker jeg bidra til forandring i noe av det mye vonde som eksisterer i verden. Det er mye s mye nd, p veldig mange ulike plan, og jeg nsker s gjerne vre en av mange hjelpende hender. Det er vel rett og slett det jeg vil, hjelpe. Hvem som helst. Forst, lytte og lre. Skape forandring, gi noen nytt hp. Dette er ogs grunnen til at jeg har valgt starte p Ringerike Folkehgskole til hsten. Jeg skal g p en linje som heter Global Solidaritet som tar utgangspunkt i fagene samfunnsfag og psykologi. P denne linjen vil vi sette oss inn alt fra utfordringer knyttet til fattigdom, milj/klima og brekraftig utvikling, til betydningen av bistand og solidaritet, asyl- og immigrasjonspolitikk, store internasjonale konflikter og internasjonal humanitr rett. I november drar vi p linjetur til Kenya, og i februar skal vi til India. P disse reisene skal vi gjre veldig mye forskjellig - alt fra beske sosiale-ogbistandsprosjekter og mte ulike organisasjoner, til dra p sightseeing og lre oss de ulike sidene av landenes kultur. Jeg vet ikke hvorvidt dere interesserer dere for lese om dette, og for vre rlig s vet jeg ikke s alt for mye selv heller, men ta gjerne en tur innom nettsiden til skolen og linjen dersom dere nsker finne ut mer.

    Jeg tror og hper at det kommende ret er noe som vil lre med veldig mye jeg trenger vite og forst. At jeg fr oppleve ting som forandrer meg, som fr meg til vokse og lre, bde av meg selv og andre. Kanskje f satt ting litt i perspektiv. Jeg tror dette kommer til bli en opplevelse for livet, bde p godt og vondt. Dersom noen hadde fortalt meg et halvr tilbake at det var dette jeg n skulle begi meg ut p, s vet jeg ikke helt hva jeg ville tenkt. Det er s spennende, og s annerledes fra alt som tidilgere har vrt.En helt ny og ukjent vei, men p et eller annet vis s fles det s veldig riktig. Denne gangen hper jeg s inderlig at det vil bli bra.

    Jeg tenker forresten p bli mer aktiv p bloggfronten, tross travle tider med jobb og livet generelt. Jeg vet ikke hvorvidt det vil la seg gjre, men jeg savner i hvert fall blogge. skrive. Tiden strekker kanskje ikke til, men lysten er stor, og kanskje det er nok. Jeg hper dere vil flge meg videre!

  • Publisert: 11.07.2015, 21:21
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Most people barely exist

  • Publisert: 20.03.2015, 22:25
  • Kategori: Tanker
  • Er det noe som fr magen min til vrenge seg mer enn noe annet, s er det tanken p all denne tiden jeg kaster bort. P sitte stille, sippe smakls te og begrave ynene i avhengighetsskapende skjermer. P planlegge alt som skal gjres, og p gjennomfre alt jeg har planlagt. P de samme rutinene, dag inn og dag ut. P kjedelig trening jeg kunne byttet ut med morsom dans, p svnfylte ettermiddager jeg kunne byttet ut med spennende bker. Blar meg gjennom feeder som mater meg med uviktig informasjon om hvilke destinasjon naboen legger sndagsturen til eller hva bekjente treningsjunkier spiser til lunsj. Uviktig informasjon som igjen fr hjernen til kaste bort tid p tenke uviktige tanker. Herregud, s mye tid jeg virkelig kaster bort. P ting jeg ikke en gang tenker over at jeg gjr. P ting jeg aldri kommer til glede meg over og savne nr jeg ser tilbake p livet mitt. Ting jeg ikke en gang kommer til huske. P kjedsomhet. Stillhet. P ingenting. Jeg blir gal av det, virkelig. Jeg kunne fylt dagene mine med s mye liv, s mange eventyr. Kanskje kunne jeg til og med skapt noe som ville vre av betydning for noen, lenger enn likesene jeg fragir meg p Instagram vil vre. Eller kanskje er jeg bare dum som tenker p denne mten, skikkelig tpelig. Alt for drmmende. Livet kan jo ikke vre spennende bestandig, og det hender jo noen ganger at yeblikkene glitrer og adrenalinet pumper. Men likevel. Likevel. Jeg drmmer. Hper. Kanskje om ikke lenge, kanskje en dag.

    Det er en grunn for at vi er her, penbart. Og jeg vil bare s gjerne finne ut hva min grunn er. Skape den. Oppleve den. Vre den. Jeg er s lei av vre fastlst i meg selv, og alt det som har vrt, p steder jeg ikke fler meg hjemme. I ubetydelige tanker, ubetydelige handlinger. Det er ikke det jeg vil dette skal handle om. Om ingenting. Jeg vil ut i verden og gjre noe. Bli noe. Vre noe. Vekke liv i det som var ment vre. Og jeg har aldri flt en slik trang til vre. En slik trang til leve, virkelig leve. La hret vre naturlig og pynten ueksisterende, mens jeg er opptatt meg oppleve verden. Svnlse netter som ender i evigvarende minner. Lar blikkontaken vre intens og fr andre til tenke. Fundere p hvordan. Hvorfor. Mens jeg danser i regnet og kjenner latteren boble i magen. Lytter til svarte historier mens jeg lr trene trille. Ligger p skitten jord og ser opp p stjerner som gliterer. Holder hender og lar andre fortelle meg at jeg er god. Drikker kruttsvart kaffe p cafer gjemt i vakre gateskjul, og leser stvete bker p folketomme bibliotek. Spiser glasur med glasur p, mens jeg blir kysset i pannen. Str opp for det som gjr meg opprrt og sint, redd. Grter av intens smerte som aldri fr har fltes s ekte. Blir hel igjen. Besker steder der folk har skapt historie, gitt mening. Der folk har hylt av glede og skreket av grt. Besker steder der folk lider og liv gjr vondt. Hre sannhet, se realitet. Kanskje ogs beske steder der denne realiteten bare er bilder. Forestillinger. Grte, skrike, ville sl. Le, smile, ville klemme. Lytte. Forst. Jeg vil se alt. Alt godt, alt vondt. Bare se. Oppleve. Jeg vil bare vre. Alt som er vre. Si hva jeg mener, la meg selv fle det jeg fler. Vokse, lre, bli. For meg gir det ingen mening bare eksistere, det er kanskje ingenting jeg frykter mer. Det er ikke nok. Jeg vil s gjerne leve, og jeg vil s gjerne leve p alle mter som er.

    Rar. Merkelig. Unormal. Jeg er et rot, jeg vet det. Et rot av tanker som noen ganger hender komme ut. Jeg trenger skrive, det er det jeg gjr. Glad, trist, lykkelig, knust. Ord er det vakreste, vondeste som finnes. Ingenting jeg kan eller er flink til synes vre noe som betyr noe. Vre viktig. vre god med ord, ha gode tanker. Det synes vre s uviktig for folk flest. De graver ikke lenger dypt viss de ikke m. Tenker ikke lagt viss de ikke behver. Men ord er likevel meg. Og det betyr noe. For meg. Jeg har utallige blogginnlegg som inneholder slike ord, men som oftest blir de bare liggende i arkivet, usynlige og uten mening for alle unntatt meg selv. Mest fordi jeg vet at ingen kommer til lese, men ogs fordi jeg er redd. For at noen faktisk skal lese. For at noen skal se meg. For at noen skal tro, eller i verste fall forst. For skrive fra hjertet. For vre. Men noen ganger trenger jeg vre, noen ganger er det alt jeg vil.

    - She loved mysteries so much she became one -

  • Publisert: 20.03.2015, 22:25
  • Kategori: Tanker
  • 7 kommentarer
  • The Summer of Dreams

  • Publisert: 16.03.2015, 21:35
  • Kategori: Tanker



  • - Because every summer has a story -

    Jeg har tenkt mye p det i det siste, hvordan sommeren setter alt til liv igjen. Det har skremt meg mange ganger. Alt blir liksom s mye mer synlig, s mye mer ekte. Alt kommer frem i lyset. Lyset som skaper s store kontraster til alt det mrke. Det gjr fallhyden s stor, men alikevel er det ingenting som fr hjertet til banke fortere enn flelsen av st p toppen. Jeg hper denne sommeren blir vakker. Bra. Magisk. Jeg hper denne sommeren blir fylt med minner som jeg kan ta vare p for alltid. Se tilbake p med smil. Med latter. Med glede. Jeg hper denne sommeren blir en sommer verdt fortelle om. En sommer som vil f barnebarna mine til lytte med glitrende yner nr jeg ser drmmende tilbake og forteller. h, som jeg hper denne sommeren blir fin. Blir min. Blir din.

  • Publisert: 16.03.2015, 21:35
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • 20.02.15

  • Publisert: 20.02.2015, 23:29
  • Kategori: Tanker


  • Publisert: 20.02.2015, 23:29
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • To be whole again

  • Publisert: 07.02.2015, 20:37
  • Kategori: Tanker


  • "I am pieces of quotes
    from my favorite books
    stitched together by
    song lyrics
    and I am glued together by
    midnight conversations
    and the sweet taste of coffee
    and I have this tendency
    to fall apart suddenly

    and I need you to somehow
    be okay with this
    because I am created by
    the souls who are brave enough
    to gather all my tattered pieces
    and put me back together

    and Oh God I would love to be whole again."

  • Publisert: 07.02.2015, 20:37
  • Kategori: Tanker
  • 3 kommentarer
  • Reminder

  • Publisert: 18.01.2015, 21:27
  • Kategori: Tanker






  • Publisert: 18.01.2015, 21:27
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • Lykke er

  • Publisert: 13.01.2015, 20:41
  • Kategori: Tanker
  • Smil fra en fremmed. Komplimenter. Kamillete. Lange klemmer. Stjerner. Kald havregrt. Oppmuntrende ord. Sommerfugler i magen, sommerfugler i luften. Biltur. Mneskinn. Frisk luft i lungene. Fyr i peisen. Hndskrevne brev. Inspirasjon. Drmmer. Melontyggis. Varmende solstrler i ansiktet. Applaus. Vanilje. Musikk. Endorfiner som danser.Mammakos. Joggetur i regnet. Mestring. Rosa himmel. Rde negler. Kunst. Kjrlighet. Nyvasket sengety. Lver. Hnd i hnd. Fingrer som flyr p tastaturet. Babykos. Dype samtaler. Familiebesk. Lyden av regnet som danser p ruten. Blyant i hnden. Trre pappavitser. Nystekt brd. reise. Engasjerte mennesker. Tente duftlys. Frivillighet. Godhet. Varme. yekontakt. vite at noen bryr seg. Gamle historier. Flyplasser. Kyss. Latter. Samhold.
    Lykke kan vre s mye, men samtidig s lite. Sm gleder, store gleder. S mye sette pris p. Jeg er s heldig. Du er s heldig. Hver dag er ikke god, men det finnes noe godt i hver eneste en. Lykke.♥

  • Publisert: 13.01.2015, 20:41
  • Kategori: Tanker
  • 5 kommentarer
  • Chapter 1

  • Publisert: 01.01.2015, 15:52
  • Kategori: Tanker





  • - 2015 -


    Blanke ark. Endelig. I gr ble den sorte himmelen dekket i lys og farger, og det fikk meg til tenke. Lyset bekjemper mrket, hver gang. Man kan lyse opp mrket, men mrket kan ikke mrklegge lyset. Farger. Dette skal bli et fargerikt r. Et lyst r. Dette ret skal jeg gripe sjanser, oppfylle drmmer. Dette ret skal jeg jobbe hardt, og jeg skal vokse p meg selv. Jeg skal bli klokere, f mer erfaring. Jeg skal lre, oppleve og drmme. Jeg skal leve. 2015, vr s snill bli bra, vr s snill.




    Jeg hper dere hadde en fantastisk kveld i gr, og at dere fikk en god start p det nye ret! Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger, alle gode ord - dere er noen utrolig fine mennesker♥

  • Publisert: 01.01.2015, 15:52
  • Kategori: Tanker
  • 2 kommentarer
  • Kjre 2014

  • Publisert: 31.12.2014, 14:03
  • Kategori: Tanker
  • Jeg blir fort emosjonell nr jeg ser tilbake p deg. Selv om det fles som om du forlater meg med de samme flelsene som du tok meg imot, s vet jeg at dette ret p sett og vis har forandret meg mer enn noen ting annet. Trer og redsel blir til av en grunn, men det er ogs en grunn for at de forsvinner. Frst og fremst fordi man blir mtt med kjrlighet og omsorg, men ogs fordi man blir sterkere. Jeg har blitt sterk. Sterkere enn jeg trodde det var mulig bli. For meg. Jeg tler mye n, men det hender at jeg grter likevel. Det hender at jeg knekker sammen, at jeg hyler av smerte. Det betyr ikke at jeg er svak, det betyr bare at jeg noen ganger fr for mye, jeg ogs. Vi mennesker er ikke skapt til tle alt, og det er heller ingen skam i innrmme det. Man er ikke svak fordi man faller, men man er sterk fordi man klarer reise seg igjen. Jeg reiser meg alltid.

    Jeg vil beskrive 2014 som en berg og dalbane. Jeg har alltid vrt livredd for berg og dalbaner, men jeg har enda ikke hoppet av. Du vet hvordan folk beskriver at det kiler i magen nr det suser nedover? Det gjorde ikke det. Det gjorde vondt. Herregud, s vondt det gjorde! Men s kom oppoverbakken. Den gjorde ganske vondt den ogs, men den lrte meg ogs s utrolig mye. Det gikk s seint, stoppet nesten opp til tider. Men s, snn plutselig, s var jeg p toppen igjen. Husker du nr jeg lo s mye at jeg var redd for g tom for latter, s mye at det fikk meg til elske livet? h, takk for at du gav meg den flelsen! Flelsen av glede. Av vre lykkelig. Av leve. Jeg hadde det s bra!

    Jeg er s glad for alt du har gitt meg. Av godhet. Av sttte. Av kjrlighet. Jeg er s heldig, og jeg setter snn pris p det. Det er vanskelig se lyset nr man nesten drukner i mrket, men jeg visste likevel at det var der. Jeg hadde jo sett det, flt det. Godhet, varme. Likvel hater jeg deg for alt det du tok. Ikke bare fra meg, men fra de som jeg er s inderlig glad i. At du godtok all den smerten de mtte fle p. Hater deg for at du hos noen satte s dype spor, etterlot deg s mye vondt. Det er ikke rettferdig, det er ikke riktig. Jeg antar det er slik livet er, likevel. Jeg antar at det er dette som er realiteten. Mye godt, men mye vondt. Takk, men ikke takk.




    Jeg er ikke s flink snakke fint om meg selv, det har jeg egentlig aldri vrt. Jeg fler ingen er det n om dagen. Flinke til snakke fint, om seg selv alts, ikke om meg. Trist egentlig. Kjempetrist. Dustete jantelov, jeg liker deg virkelig ikke. Men jeg skal endre p det. Iallefall litt. For vet du, det hender at jeg er stolt. Veldig stolt. Over alt jeg har klart. Over hvor langt jeg har kommet. Stolt over at jeg faktisk klarer det. Klarer vre stolt. Av meg selv. Kjempestolt. Det hender likvel at jeg blir lei av meg selv, ogs. Det hender ganske ofte, egentlig. Snn som n. N nr jeg egentlig bare skulle nske alle godt nyttr(eller skrives det "godt nytt r"?), men istedet ender opp med skrive min egen liten Bibel. Jeg trodde aldri jeg skulle dedikere et helt blogginnlegg til et dustete r. Et dustete r, som egentlig har betydd utrolig mye. Men det er greit, greit vre litt teit, greit vre litt dustete. Dust.

    Iallefall, takk 2014. For alt det du har lrt meg, og for alt det du har ftt meg til forst.Takk for at du har tatt meg nrmere mlet mitt enn jeg noen gang har vrt, og for at du har ftt meg til innse hvem jeg egentlig er. Selv om jeg sliter litt med akseptere henne, s vet jeg at det kommer en dag der jeg vil gjre det ogs. En dag der jeg vil gi meg selv en diger bamseklem. Jeg tror forresten jeg er mer behagelig klemme n, enn hva jeg var for et r tilbake. Kanskje vil jeg godta det ogs, etterhvert. Takk for at du har gjort meg mer klembar, 2014. Bare takk.

    Takk for at dere har trykket innom bloggen min og gitt meg falske forhpninger om at noen vil lese det jeg skriver. Jeg har p et mte blitt litt glade i dere. Takk for at dere har ftt meg til smile. Jeg liker dere, og jeg hper 2015 blir et r der dere lrer like dere selv ogs. Et r dere dere fr det skikkelig godt

  • Publisert: 31.12.2014, 14:03
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • Ruset

  • Publisert: 27.03.2014, 20:56
  • Kategori: Tanker
  • Jeg titter ut av vinduet. Gresset er s grnt der ute, og blomstrene spirer mer en noen gang. Solen skinner ogs, varm og nydelig. P en liten lekeplass ser jeg sm barn lpe rundt. Jeg tror de leker tikken. De smiler iallefall. Ler og roper. P en benk litt bortenfor sitter et nyforelsket par. Kjrlighet. S utrolig mye kjrlighet. Det er de, bare de to, og ingen andre i hele verden. S vakkert, s skjnt. En vennegjeng ligger p en picnikduk i parken. De har pakket med seg lunsj som de skal kose seg med. Sammen. Vennskap. Felleskap. S gy, s sosialt. Senere skal de dra p stranden for grille, og nr kvelden kommer skal de sannsynligvis ut p livet. Skape minner. Leve.

    Jeg titter ut av vinduet. Det ser s vakkert ut der ute. Latter. Kjrlighet. Vennskap. Minner. Glede. S ufattelig mye glede. Det varmer se, men det svir fle. For her inne, her er det bare kaldt. Kaldt. Vondt. Stille. Dystert. S fryktelig dystert. Jeg blir kvalm. Kjenner saltsmaken i munnen. Trer. Salte, sviende trer. De baner seg nedover kinnene mine, drypper videre ned p klrne og etterlater seg store, svarte flekker. Flekker av smerte. Flekker av skam.


    Jeg titter ut av vinduet. Jeg vil s gjerne pne det. Jeg vil s gjerne ut. Ut i det fri. Ut lpe. Jeg vil s gjerne leve litt, ha det litt bra, men jeg trr ikke. Klarer ikke. For hun lar meg ikke. Hun holder meg alltid igjen. S hardt at jeg vil skrike. S hardt at jeg vil sl. S hardt at jeg vil drepe henne. For selv om jeg elsker henne, s hater jeg henne. Og selv om jeg vil dra fra henne, s trenger jeg henne s inderlig nr meg. Jeg er ruset p flelsen av den smerten hun gir meg. Ruset p flelsen av hatet mot meg selv.

    Jeg titter ut av vinduet. Solen har begynt g ned n, men jeg skimter fremdeles strlene. Varmen. Jeg hrer fremdeles latteren. Gleden. Jeg fler fremdeles blikkene. Kjrligheten. Jeg ser fremdeles lyset. Livet. Klart og tydelig. Men jeg er redd. For pne vinduet. For gi slipp. P denne smerten. Disse flelsene. P disse tankene. Denne tilvrelsen. Bare s fryktelig, fryktelig redd.

  • Publisert: 27.03.2014, 20:56
  • Kategori: Tanker
  • 26 kommentarer
  • Vi mtes igjen

  • Publisert: 04.02.2014, 22:13
  • Kategori: Tanker
  • De av dere som har lest bloggen min lenge har kanskje lest dette fr, men i og med at innlegget er slettet og jeg trenger litt variasjon i bloggingen, s velger jeg poste det p nytt. Dette er alts er selvskrevet novelle fra i fjord. Bare for ha det sagt er alt fantasi, og ingenting er selvopplevd.



    Det var desember, og snen hadde lagt seg som et kaldt teppe over byen. Til vanlig ville jeg vrt i ekstase for at julen var rett rundt hjrnet, men n var jeg bare trist. Verken sn, julekalender, julefilmer eller pepperkaker kunne f meg til smile. Ikke noe eller noen kunne lokke frem gleden i meg. Den var borte. Borte for godt. Det gjorde s vondt. Psykiske smerter fylte sjelen min som en rennende vannspring, men det gav seg aldri. Det bare fylte seg opp mer og mer, helt til det rant over. Helt til jeg var for full av smerter til tle mer. Da kom trene. Da kom redselen. Jeg var utbrent. delagt.

    Jeg hadde aldri fortalt det. Ikke til mamma, ikke til ssteren min, ikke til vennene mine, ikke til noen. Det var s vanskelig. Jeg var s skamfull. S redd for at andre skulle f vite om hva som hadde hendt. Hva jeg hadde blitt utsatt for. Jeg var redd for bli dmt. Mobbet. Jeg var redd for bli mislikt. Utestengt. Jeg var redd for at han ville komme tilbake. Tilbake til meg. Jeg var redd for bli utsatt for det samme igjen. Jeg var redd for alt.

    Mye hadde forsvunnet fra tankene mine. Blitt fortrengt. Men bildene var der. Gikk gjennom hodet mitt. Igjen og igjen. Forsvant aldri. De fikk meg til grte. Fikk meg til skrike. Hyle. Jeg kom aldri til glemme de mrke ynene hans som lyste av ondskap. Hendene hans som var trre som sandpapir, og som sakte men sikkert strk meg gjennom hret. Jeg kom aldri til glemme mten han holdt meg fast. Som om jeg var en fange. Men verst av alt, kom jeg aldri glemme hvordan han brutalt drog av meg klrne. Hvordan han presset kroppen sin mot min. Hvordan han stnnet. Hvordan han slo meg bevisstls. Hvordan han var borte da jeg vknet. Jeg kom aldri til glemme.

    Folk rundt meg spurte meg ofte hva som var galt. Hvorfor jeg var s trist. Hvorfor jeg grt. Jeg sa jeg var sliten. Skolelei. Sa jeg hadde kranglet med en venn. Sa jeg hadde vondt i hodet. De trodde meg. Trodde p lgnene mine. Jeg var lettet, men samtidig s redd. Det var vanskelig leve med en s stor hemmelighet. Det var vanskelig skjule noe som var blitt en s stor del av meg for alle rundt meg. For alle jeg var glade i. For alle som var glade i meg.



    Andre folk spurte hva jeg nsket meg til jul. Mest av alt ville jeg skrike ut Et liv uten s jvlig mye smerte! I stedet trakk jeg p skuldrene og svarte at jeg ble glad uansett hva jeg fikk. Glad du, liksom. Jeg kom aldri til bli glad. Jeg kom aldri til fle lykke. Aldri.

    Dagene gikk, men de psykiske smertene bare stakk hardere og hardere. Jeg ville s gjerne bare smile. Jeg ville s gjerne ha det bra. Jeg ville le og fle at livet mitt var verdt leve. Jeg ville fle at jeg var verdt noe. Men jeg kunne ikke. Livet mitt var ikke verdt noe, og det var heller ikke jeg. Jeg var brukt. Misbrukt. Voldtatt. Hvordan kunne jeg leve videre etter det? Jeg kunne ikke bare glemme. Jeg kunne ikke bare overse det som hadde hendt. Det gjorde vondt, s ufattelig vondt.

    Julen var bare dager ifra, men jeg var likegyldig. Ingen julaftener, uansett hvor fantastiske de ville vrt, kunne erstatte sorgen min med glede. Jeg var knust. Merket fot livet. 8 mneder hadde gtt. 8 jvlige mneder fylt av angst, redsel, trer og hat. Jeg var lei. Var ikke sikker p om jeg klarte mer. Men jeg mtte.

    Lillejulaften kom. Det eneste jeg nsket var bli liggende i sengen. Bli liggende til julen var forbi. Bare stenge borte alt, glemme at jeg eksisterte. Det ble jeg ogs. Liggende. Jeg stirret i taket. Tenkte. Sov. Drmte. Vknet. Stirret i taket. Tenkte mer. Men tankene mine ble brtt avbrutt da jeg hrte det ringte p dren. Var det n jeg skulle komme ut fra rommet mitt og ta p meg masken? Smile? Var det n jeg skulle late som jeg hadde et jvlig bra liv og late som om ingenting hadde skjedd? Jeg ble liggende. Plutselig hrte jeg det banket forsiktig p dren min. Det var Line, storessteren min. Hun s fantastisk ut! Hei vennen! sa hun og lyste imot meg. Jeg smilte forsiktig fr jeg reiste meg og gav henne en stor klem. Jeg merket at jeg hadde savnet henne. Det er noen jeg vil du skal mte! hrte jeg henne si, og fr jeg rakk svare, drog hun meg med ned trappen og inn p kjkkenet. Her er drmmeprinsen jeg har fortalt deg om, Mille. Hils p min nye kjreste, John! Jeg strakte frem hnden uten se opp. Trre hender. John! sa han. Det var noe kjent med den stemmen. Jeg s opp. Mrke, vonde yner. Det var han.

  • Publisert: 04.02.2014, 22:13
  • Kategori: Tanker
  • 4 kommentarer
  • Bare for en liten stund

  • Publisert: 27.01.2014, 19:30
  • Kategori: Tanker
  • Jeg fler meg fanget. Det er s mrkt og tomt her. S stille. Dystert. Vondt. Jeg vil bare ut. Ut lpe litt. Rope litt. Vre litt fri. Fra deg. Fra all den smerten du pfrer, alle disse tankene. Jeg vil bare smile litt. Vre litt lykkelig. Bare litt. Men det er vanskelig. Det er noe som hindrer meg. Tror jeg. Innbiller jeg meg. Det er bare meg selv. Det er bare jeg. Som nekter. Som nekter deg slippe meg fri. Stritter ikke imot. Str der. Lar deg rive litt. Lar deg delegge litt. Bare litt til. Bare litt til, s skal jeg dra. Fra deg.



    Du sier det ikke er noe vre redd for, men jeg er det. Livredd. Du sa vi bare skulle leke litt, ha det litt gy, men jeg falt. Jeg falt, og du nektet hjelpe meg opp igjen. S jeg ligger her, higer etter reise meg, men burde jeg? Burde jeg dra n? N mens jeg enda har muligheten til flykte fra deg. Mens jeg enda har muligheten til bli fri. Hva er det du egentlig vil med meg, hva er det du prver p? Jeg vet ikke. Skjnner ikke. Det fles s trygt her, men samtidig s fryktelig vondt. Jeg er s redd for miste det du gir meg. Det som gir meg en flelse av stolthet. Stolthet, men samtidig s mye skam. Frem og tilbake. Jeg er s redd for ta feil vei. For ta feil av deg. For det er det du er. Deg. Ikke meg. Men noen ganger fles det som om vi er ett.



    Jeg vet ikke hva det er jeg frykter, men det skremmer meg. ikke vite hva som venter utefor. Hva du prver skjule for meg. Er det godt, bedre? Eller fles det like vondt, kanskje enda verre? Jeg vet ikke. Det jeg vet er at her vil jeg ikke vre lenger. Her hos deg. For det er vondt, tror jeg. Det kjenner iallefall slik. Eller gjr det ikke det? Kanskje er det bare en illusjon. Kanskje burde jeg bare bli vrende. Kanskje bare for en liten stund. Snn at du kan rive enda litt til. Enda litt hardere. Snn at du delegge enda litt mer. Sette enda dypere spor.Bare litt til.Bare for en liten stund.

  • Publisert: 27.01.2014, 19:30
  • Kategori: Tanker
  • 4 kommentarer
  • Ting jeg er glad for i dag

  • Publisert: 09.10.2013, 21:56
  • Kategori: Tanker
  • Livet er ingen dans p roser, det har nok de fleste erfart i strre eller mindre grad. Noen ganger kjennes alt umulig, og det fles som om hele verden raser, mens du selv str i midten og bare ser deg forvirret rundt. Nr livet fles p den mten, er det viktig sette pris p de tingene som faktisk betyr noe. Sm hverdagsgleder som gjr livet bittelitt lysere.




    I dag er jeg glad for...

    ...at det ligger blader i alle farger p bakken, fordi det er s vakker.
    ...at det regnet, slik at jeg kunne hoppe i slepyttene slik som jeg gjorde da jeg var liten.
    ...at jeg fikk bestilt meg en ny bok, som jeg gleder meg kjempemye til f i posten!
    ...at jeg har fantastiske venner som alltid sttter meg, og som jeg kan snakke med om alt.
    ...at jeg kan sitte inne under et varmt pledd mens jeg hrer regnet hamre p ruten.
    ...at jeg har ferie og kan vre oppe s lenge jeg orker.

    ...at jeg har gledet noen andre, bare ved gjre noe lite.
    ...at det bare er 76 dager til julaften.
    ...at jeg kan nyte en varm kopp te, mens jeg ser p TV med familien min.
    ...at jeg har klart sette pris p de viktige tingene i livet mitt, som faktisk betyr noe.


    Hva er du glad for i dag?

  • Publisert: 09.10.2013, 21:56
  • Kategori: Tanker
  • 12 kommentarer
  • leve i en syk verden

  • Publisert: 08.10.2013, 19:54
  • Kategori: Tanker
  • Tanker surrer rundt og rundt omkring i hodet mitt.Er jeg god nok? Bra nok? Pen nok?Det er s slitsomt hele tiden g rundt og bekymre seg. hele tiden vre redd for hva andre folk skal tenke om meg. hele tiden vre redd for at andre skal se det jeg selv ser nr jeg ser meg i speilet. Jeg vet s godt at jeg ikke er alene om tenke snn, men hvorfor skal det vre p denne mten? S utallige manger har jeg hrt det. Venner, familie og bekjente. Vakre mennesker, hver og en an dem. S utallige mange ganger har jeg likevel hrt dem snakke nedlatende om seg selv. Det gjr s utrolig vondt hre mennesker du er glad i, mennesker du beundrer, mennesker som har alle forutsetninger til vre fornyde med seg selv, rakke slik ned p sitt eget selvbilde. Hvorfor gjr vi snt? Hvorfor er vi s fle mot oss selv? Jeg kjenner jeg blir trist bare ved tenke p det. Likevel gjr jeg det selv ogs. Rakker ned p meg selv. Krenker mitt eget selvbilde.

    Tenk s vakker verden ville vrt dersom alle mennesker kunne se det unike ved seg selv. Det som gjr hvert enkelt menneske spesielt. Tenk om vi kunne beundre oss selv og vre glad i oss selv, p samme mte som vi er mot alle rundt oss. Tenk om vi kunne vknet hver morgen, sett oss selv i speilet og bare smilt fordi vi visste at vi var gode nok. Fordi vi visste at livet bestod av mer enn bare hvordan man ser ut. Sklart vet vi det n ogs, s hvorfor bare forsetter vi delegge oss selv p denne mten? For det delegger, mer enn man tror.Jeg sliter selv med ikke bry meg om det. Hvor vanskelig er det vel ikke st imot alt presset, nr alle rundt deg lar seg rive med. Det er sykt. Ikke bare det enorme presset vi selv er med p skape, men at vi faktisk lever i en verden hvor kropp og utseende betyr s vanvittig mye. S mye at det finnes ord som "kroppsideal", s mye at folk faktisk blir alvorlig syke, s mye at vi er blitt kvalmende selvopptatte og selvkritiske, alle sammen. Jeg fr frysninger og blir kvalm bare av tenke p det.




    En gang ble jeg fortalt at jeg skal behandle meg selv slik jeg ville behandlet min egen datter. Det fikk meg virkelig til tenke. Jeg kunne ALDRI behandlet min egen datter p den mten jeg har behandlet meg selv i lpet av de siste rene, og det gjr s ufattelig vondt tenke p. For litt siden fikk jeg ogs se et lite filmklipp som til og med fikk trene til renne. Jenten som var p videoen fortalte at man skulle finne frem et bilde av seg selv som liten. Deretter skulle man si alle de nedsettende tingene du sier og tenker om deg selv, til den lille jenten p bildet. Jeg klarte det ikke, ikke i nrheten engang. Jeg er utrolig glad for at jeg s klippet, for det har ftt meg til innse hvor stygg har vrt mot meg selv. Etter jeg s denne videoen prver jeg alltid tenke p den lille jenten hver gang jeg tenker disse nedsettende tankene om meg selv, og tro det eller ei, men det hjelper.

    Poenget mitt er at vi m slutte behandle oss selv s drlig som s mange av oss gjr, slutte vre s stygge mot oss selv. Det skremmer meg se hvor langt det faktisk har gtt. Selvmord, spiseforstyrrelser, selvskading som flger av drlig selvtillit, selvhat, mobbing, og vonde tanker. Begrep som faktisk ikke lenger er s ukjente som de en gang var. Det er sykt, er det ikke? Vi lever i et land som Norge, og det sies at vi har
    alle forutsetninger til ha det bra. Sammenlignet med mange land er dette selflgelig helt sant, uten tvil. Vi har det bra, nesten alt for bra til tider. Men selv om vi har alt som skal til for ha det bra, s mangler vanvittig mange av oss det aller viktigste, nemlig kjrlighet til oss selv.Det er en klisj, men det er likevel s utrolig sant. Tenk deg et lykkelig liv der du hater deg selv. Det gr ikke. Man kan ikke elske andre fr man lrer elske seg selv, og man kan heller ikke ha det bra, fr man lrer godta den personen man er. Fordi du er god nok. Det var du i gr, og det vil du vre om 20 r fra n. Aldri glem det. Du, akkurat du, er unik. Og du, akkurat du, er mer enn god nok, akkurat som du er. Du lever bare i en syk verden, men ikke la det f lov delegge deg.




    Hva mener du?

  • Publisert: 08.10.2013, 19:54
  • Kategori: Tanker
  • 24 kommentarer
  • hits