Benedicte Marie Skahjem Tokvam

Kjære 2014

  • Publisert: 31.12.2014, 14:03
  • Kategori: Tanker
  • Jeg blir fort emosjonell når jeg ser tilbake på deg. Selv om det føles som om du forlater meg med de samme følelsene som du tok meg imot, så vet jeg at dette året på sett og vis har forandret meg mer enn noen ting annet. Tårer og redsel blir til av en grunn, men det er også en grunn for at de forsvinner. Først og fremst fordi man blir møtt med kjærlighet og omsorg, men også fordi man blir sterkere. Jeg har blitt sterk. Sterkere enn jeg trodde det var mulig å bli. For meg. Jeg tåler mye nå, men det hender at jeg gråter likevel. Det hender at jeg knekker sammen, at jeg hyler av smerte. Det betyr ikke at jeg er svak, det betyr bare at jeg noen ganger får for mye, jeg også. Vi mennesker er ikke skapt til å tåle alt, og det er heller ingen skam i å innrømme det. Man er ikke svak fordi man faller, men man er sterk fordi man klarer å reise seg igjen. Jeg reiser meg alltid.  

    Jeg vil beskrive 2014 som en berg og dalbane. Jeg har alltid vært livredd for berg og dalbaner, men jeg har enda ikke hoppet av. Du vet hvordan folk beskriver at det kiler i magen når det suser nedover? Det gjorde ikke det. Det gjorde vondt. Herregud, så vondt det gjorde! Men så kom oppoverbakken. Den gjorde ganske vondt den også, men den lærte meg også så utrolig mye. Det gikk så seint, stoppet nesten opp til tider. Men så, sånn plutselig, så var jeg på toppen igjen. Husker du når jeg lo så mye at jeg var redd for å gå tom for latter, så mye at det fikk meg til å elske livet? Åh, takk for at du gav meg den følelsen! Følelsen av glede. Av å være lykkelig. Av å leve. Jeg hadde det så bra!

    Jeg er så glad for alt du har gitt meg. Av godhet. Av støtte. Av kjærlighet. Jeg er så heldig, og jeg setter sånn pris på det. Det er vanskelig å se lyset når man nesten drukner i mørket, men jeg visste likevel at det var der. Jeg hadde jo sett det, følt det. Godhet, varme. Likvel hater jeg deg for alt det du tok. Ikke bare fra meg, men fra de som jeg er så inderlig glad i. At du godtok all den smerten de måtte føle på. Hater deg for at du hos noen satte så dype spor, etterlot deg så mye vondt. Det er ikke rettferdig, det er ikke riktig. Jeg antar det er slik livet er, likevel. Jeg antar at det er dette som er realiteten. Mye godt, men mye vondt. Takk, men ikke takk. 




    Jeg er ikke så flink å snakke fint om meg selv, det har jeg egentlig aldri vært. Jeg føler ingen er det nå om dagen. Flinke til å snakke fint, om seg selv altså, ikke om meg. Trist egentlig. Kjempetrist. Dustete jantelov, jeg liker deg virkelig ikke. Men jeg skal endre på det. Iallefall litt. For vet du, det hender at jeg er stolt. Veldig stolt. Over alt jeg har klart. Over hvor langt jeg har kommet. Stolt over at jeg faktisk klarer det. Klarer å være stolt. Av meg selv. Kjempestolt. Det hender likvel at jeg blir lei av meg selv, også. Det hender ganske ofte, egentlig. Sånn som nå. Nå når jeg egentlig bare skulle ønske alle godt nyttår(eller skrives det "godt nytt år"?), men istedet ender opp med å skrive min egen liten Bibel. Jeg trodde aldri jeg skulle dedikere et helt blogginnlegg til et dustete år. Et dustete år, som egentlig har betydd utrolig mye. Men det er greit, greit å være litt teit, greit å være litt dustete. Dust.

    Iallefall, takk 2014. For alt det du har lært meg, og for alt det du har fått meg til å forstå.Takk for at du har tatt meg nærmere målet mitt enn jeg noen gang har vært, og for at du har fått meg til å innse hvem jeg egentlig er. Selv om jeg sliter litt med å akseptere henne, så vet jeg at det kommer en dag der jeg vil gjøre det også. En dag der jeg vil gi meg selv en diger bamseklem. Jeg tror forresten jeg er mer behagelig å klemme nå, enn hva jeg var for et år tilbake. Kanskje vil jeg godta det også, etterhvert. Takk for at du har gjort meg mer klembar, 2014. Bare takk.  

    Takk for at dere har trykket innom bloggen min og gitt meg falske forhåpninger om at noen vil lese det jeg skriver. Jeg har på et måte blitt litt glade i dere. Takk for at dere har fått meg til å smile. Jeg liker dere, og jeg håper 2015 blir et år der dere lærer å like dere selv også. Et år dere dere får det skikkelig godt ♥ 

  • Publisert: 31.12.2014, 14:03
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • Effektiv morgen

  • Publisert: 28.12.2014, 12:54
  • Kategori: Hverdag
  • Det er veldig sjelden jeg drar ut på fest, men når det først skjer, så ender jeg alltid opp med å våkne grytidlig. Da mener jeg virkelig grygrygry. Litt før klokken fem i natt, etter rundt tre timers søvn, så befant jeg meg derfor lys våken i sengen min. Etter utallige mislykkede forsøk på å få snu, vrenge og rulle kroppen inn i en god sovestilling, så måtte jeg bare gi etter og stå opp. Det viste seg utrolig nok å være noe av det smarteste jeg har gjort på lenge, for et par timer senere hadde jeg prestert å både bake brød, rydde ut av kofferten min og til slutt ha storopprydning i både skuffer og skap på rommet mitt. Alt uten å vekke noen av de andre i huset! I løpet av økten klarte jeg også å kjøre i meg en halvliter med Pepsi Max og to store krus med te, så da vet dere jeg var fornøyd. Jeg burde dra ut oftere!





    Nå derimot, er formen en smule redusert. Hodet verker, kvalmen danser og øyelokkene er tunge som bly. Om få timer venter enda et familiebesøk, så jeg burde vel kanskje ta meg en liten hvil før den tid. Jeg ville egentlig bare stikke innom for å ønske dere en fin søndag, samt dele noen stemningsfulle bilder med dere. Ble så glad da jeg våknet og oppdaget at det var kommet enda mere snø! Vakkert, rett og slett. Jeg håper dere har det bra og at dere nyter romjulen! Vi skrives. 

     

  • Publisert: 28.12.2014, 12:54
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Unposted

  • Publisert: 26.12.2014, 19:49
  • Kategori: Foto
  • Siden jeg har hatt en veldig lang pause fra bloggen nå, så tenkte jeg det ville være gøy å vise dere noen bilder fra denne tiden. Det har vært en tung tid, men jeg har også opplevd mye godt. Jeg har blitt kjent med nye folk og jeg har reist mye. Jeg har tilbrakt tiden min med de fantastiske menneskene jeg har i livet mitt. Jeg har både smilt og ledd ofte, men jeg har også vært veldig trist. Jeg er trist, men det hender at jeg er glad også. At jeg har det bra. Ting tar tid, det har jeg forstått. Jeg trodde gjerne ikke at det skulle bli så vanskelig, men det ble det, og det er det. Det viktigste er at man har et mål. Et mål som skaper en drivkraft. Et valg om å aldri gi opp. Jeg har gått langt. Langt og lenge. Men jeg er ikke fremme. 








    Jeg håper dere har hatt en fin tid, dere også. At dere har ledd så mye at det har gjort vondt i magen. At dere har smilt så mye at kinnene har verket. Takk for at dere fremdeles følger med bloggen min, og for at dere gir meg lyst til å skrive. Ha en kjempefin kveld videre, fine mennesker!

  • Publisert: 26.12.2014, 19:49
  • Kategori: Foto
  • 0 kommentarer
  • Julestemning

  • Publisert: 23.12.2014, 21:43
  • Kategori: Hverdag
  • Lille julaften. Tenk at den er her allerede. I morgen er den store dagen som jeg går hele året og drømmer om. Desember har gått så alt for fort, men det er likevel utrolig koselig at julen er her. Julestemningen har såvidt begynt å snike seg innpå også, og synet av juletreet er så vakkert. I år feirer jeg jul hos pappa, noe jeg har gleder meg masse til. Man merker at jo eldre man blir, jo mer setter man pris på å bare kunne nyte denne fine høytiden sammen med familien og dem man er glad i. 



    Grevinnen og Hovmesteren surrer på TV'en, og selv om jeg har sett den alt for mange ganger, så er den alltid like morsom. Det er så koselig med sånne fine tradisjoner! Det har blitt lite med juleforberedelser annet enn julehandel og litt baking denne måneden, men det blir nok likevel mye av det de neste dagene. Kirkegang, familiebesøk, julefilmer og masse kos ♥ Kjenner det kribler litt i magen, jeg!



    Jeg ville bare ønske dere alle en riktig god jul! Ta vare på dere selv, og ta vare på hverandre! Kos dere masse og nyt disse dagene. Sender ekstra varme tanker til dere som kanskje ikke har det så bra denne julen. Klemmer ♥

  • Publisert: 23.12.2014, 21:43
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Vær så snill, kom hjem

  • Publisert: 22.12.2014, 19:53
  • Kategori: Livsstil, kosthold og oppskrifter
  • Nå som det nærmer seg jul og nyttår, så føler jeg det er en fin tid å dele dette innlegget jeg lenge har satt på vent. Det er en fin tid til å formidle noe dere alle må forstå. Allerede florerer det av artikler om hvor mange kalorier som finnes i de enkelte julemåltidene, hvilke trening som fungerer best i kampen mot julefettet og hvordan man kan spare utallige kalorier ved å unngå det feiteste stykket på juleribben. Samtidig er høysesongen for nyttårsslanking rett rundt hjørnet, og flere og flere setter seg mål om å oppnå drømmekroppen i det 2015 melder sin ankomst. Det er så trist. Jeg ønsker så gjerne at dette skal snu. Jeg ønsker så gjerne at du skal se. Se hvor utrolig bra du egentlig er, hvor fin du er. Fra før. Allerede. Nå. Du trenger ikke å forandre deg.


    En hjernevasket befolkning. Det er det vi er. Fungerende øyner som ikke kan se, hjerner som ikke kan tenke klart. Hjerter fylt med hat, og troen om at nummer er det som utgjør våre verdier. Tanker om at størrelsen på klærne, tallet på vekten, prosentdelen fett i kroppen, er det som definerer oss som mennesker. At antall synlige mageruter, kalorier konsumert, og resultatet på BMI-indeksen er det som utgjør hvem vi er. Det sies at kjærligheten gjør oss blind, men ser dere ikke hva alt dette hatet har gjort? Hva alt dette hatet har forårsaket? Hva alt dette hatet har fått oss til å tro? 

     

    I det siste har jeg tenkt så utrolig mye. På den fantastiske venninnen min som alltid snakker så nedlatende om seg selv, og på den suksessrike toppbloggeren som har brukt mangfoldige tusen på å operere nesen sin mindre. Jeg har tenkt på den nydelige jenten ved siden av meg i prøverommet som begynte å gråte da hun innså at buksen i størrelse small var for liten, og på han som går med fem gensere for å fremstå som mer muskuløs. Jeg har tenkt på alle ungdommene som er så skjerpet på å gjøre det bra at de helt glemmer å leve, på de som måler sine egne prestasjoner opp mot alle andres, og som aldri finner seg selv gode nok. Jeg har tenkt på guttene som bruker flere timer om dagen på å trene bicepscurl og benkpress mens de nærmest lever på proteiner, og på alle jentene som i en alder av fem, allerede har begynt å vegre seg for sin egen kropp. På alle de som aldri føler de blir gode nok, bra nok. På alle disse menneskene som trenger å forstå at de er så mye, mye mer enn hva de tror...

    Det er så trist. Et samfunn med så mye hat, med så mange fordommer, så mange krav. Hvor det for mange mennesker gjør oppriktig vondt å leve. Et samfunn hvor vi sammen har vært med på å skape et ideal så sykt at mennesker går rundt med følelsen av at de aldri blir bra nok, fin nok eller god nok. Følelsen av å aldri duge. Et ideal som har forårsaket at tusenvis av både jenter og gutter har blitt alvorlig syke, at liv har gått tapt. At mennesker velger å gi opp. Virkelig, er det ikke utrolig skremmende? Vondt. Men verst av alt er det faktum at så alt for lite blir gjort for å hindre at det skjer. 



    Vi trenger forandring, noe må bli annerledes. Vi må stå opp for hverandre. Da mener jeg ikke ved at det innføres singletforbud på treningssentrene, eller at rosabloggere skriver sinte innlegg om kroppspresset som herjer i samfunnet. Ikke misforstå, det har sikkert sine hensikter det også, men jeg føler ofte at slike ting er med på å fremprovosere dette presset enda mer. Vi kan for eksempel ikke hedre formfulle kvinner, og sette et negativt lys på mennesker som er naturlig tynne. På samme måte skal vi heller ikke hedre kvinner som er naturlig tynne og sette et negativt lys på formfulle kvinner. Vi skal hedre alle kropper, uansett kjønn, uansett størrelse, uansett muskelmasse, alder og vekt. For kroppen er vakker, og det er du også! Jeg tror nemlig det vi trenger er kjærlighet. Aksept. Åpenhet. Til oss selv og til andre. Vi trenger å sette lys på at mennesker er forskjellige, og at det ikke finnes noe som helst galt i det. Vi trenger å sette lys på at stor er like bra som liten, og at liten er like bra som stor. At fit er like bra som ufit, og at ufit er like bra som fit. Det er viktig å holde seg i form, og det er viktig å være sunn, men det viktigste av alt er det at man har det bra. At man er frisk, at man er glad - det er det som betyr noe. Uansett hva som blir sagt eller gjort, hva alle disse hysteriske skjønnhetspropagandaene får deg til å tro, så er alle mennesker verdt like mye kjærlighet, omsorg og respekt, uavhengig av om de har store eller små lår, er sunn eller usunn, formfull eller spinkel. Det er det vi så sårt trenger å forstå. 

    Jeg er lei av å kjempe, sliten av å sloss med mine egne tanker. Destruktive tanker som har oppstått i et sykt samfunn. Disse tankene må snus. Det hender at jeg vil gi opp, falle tilbake til gamle takter, men det skal jeg ikke. Aldri igjen! For denne revolusjonen jeg går og håper på, den vil aldri skje dersom alle fortsetter å gi etter. Dersom ingen klarer å stå imot. For mitt navn Benedicte, og jeg er så mye mer enn hva du kan se. Jeg er smilet som fyller ansiktet mitt når jeg blir glad, måten jeg får andre til å le på. Jeg er de gode og varme klemmene jeg gir, ord som kan gjøre andre glad. Jeg er minner som skapes, drømmer jeg har. Jeg er ønsket og troen jeg har på at en forandring skal skje, og jeg er viljen som aldri skal gi seg. Jeg er tårene som renner fordi jeg er redd, men jeg er også all den styrken som dag etter dag tar meg fremover. Jeg er meg, og ingen tall i hele verden kan definere min verdi. 

    Prøv å finne trygghet i den personen du er. Bli glad i deg selv, ta vare på deg selv! Gjør de tingene som gir deg noe, som gjør deg glad. De tingene som får deg til å føle deg bra. Aksepter. Vit at du er god. Måten du får andre til å smile på. Vit at du er verdifull. Måten du tar vare på menneskene rundt deg. Det spiller ingen rolle hva andre tenker, hvordan andre ser ut, det er ikke det livet handler om. Det som spiller en rolle er at du er annerledes. Folk beundrer deg. Du er vakker. Måten du er på. Enestående. Det er ingen som deg.

    I en verden full av hat er det lett å gå seg vill, men våg å tro på deg selv. På alt det du er. For sannheten er at du trenger ikke lære å bli glad i deg selv, du trenger ikke lære å akseptere deg selv. Det eneste du trenger å gjøre er å innse at det var ingenting galt med deg fra starten av. Det er denne verden som er syk, det er den det er noe galt med, det er den som trenger å forandre seg. Det eneste du trenger er bare å forstå, å vite. Du trenger bare å komme hjem. Vær så snill, kom hjem♥

  • Publisert: 22.12.2014, 19:53
  • Kategori: Livsstil, kosthold og oppskrifter
  • 4 kommentarer
  • hits