Benedicte Marie Skahjem Tokvam

Sydensøndag

  • Publisert: 23.02.2014, 11:10
  • Kategori: Hverdag
  • God morgen fra Lanzarote!
    Etter å ha gjort utallige forsøk på å komme meg på nett, gav jeg nesten  opp. Hotellnettet er utrolig dårlig, men heldigvis klarte jeg å koble meg på mobilnettet, så nå tenkte jeg å gjøre et lite forsøk på å blogge også!



    Den siste tiden har vært utrolig travel, og bloggen har nesten blitt litt bortglemt. Men nå er jeg tilbake, iallefall! Vi har det veldig fint her nede! Det er lenge siden jeg har klart å slappe så mye av, og det er en herlig følelse. Været er foreløpig ikke det beste, og for frysepinner som meg, så er det nesten litt kaldt. Men akkurat det gjør meg faktisk ingenting! Dette må være et av de fineste stedene jeg noen gang har vært på, både leilighetskompleksene og stedet i seg selv! 

    De neste dagene har vi bare som planer å slappe av og nyte tiden vi er her. På onsdag drar vi på utflukt helt nord på øyen på grottetur, noe jeg tror blir veldig spennende! Men nå skal jeg få på meg litt klær og komme meg ut for å jakte på solstråler, hihi. Jeg håper dere har det fint der hjemme, og at de av dere som har ferie nyter den! 



    Dersom nettet holder, så blir det kanskje noen flere oppdateringer i løpet av ferien, men inntil da - vi blogges!

     

  • Publisert: 23.02.2014, 11:10
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Premierekveld

  • Publisert: 14.02.2014, 22:33
  • Kategori: Foto
  • For en fantastisk, fantastisk følelse! Det kribler i hele meg, og jeg er full i adrenalin! Så lite skal det faktisk til før jeg blir i hundre, hihi. Premieren gikk heldigvis mye bedre enn generalprøven, og det var utrolig gøy å spille i kveld! Alle er så flinke, og jeg er så utrolig glad for å være en del av en så fin gjeng. Blir nesten litt emosjonell av å skrive dette her, haha! Neste forestilling er på søndag, og jeg gleder meg allerede så mye at jeg nesten ikke klarer å vente. De rundt to timene jeg stod på scenen i kveld, er de beste timene jeg har hatt på lenge! At en hobby kan bety så mye!? ♥ Her har dere iallefall noen bilder fra forestillingen:








    Resten av kvelden skal jeg bare slappe helt av! Jeg er utrolig sliten nå, og det skal bli deilig å finne sengen om ikke lenge! I morgen var planen å reise en tur ut på fest, men jeg får se hvordan det står til med energien. Tenkte iallefall å finne på noe sammen med venner viss ikke, så koselig blir det nok uansett ♥ Jeg ønsker dere en herlig kveld videre, og ikke minst en goood helg!  

  • Publisert: 14.02.2014, 22:33
  • Kategori: Foto
  • 7 kommentarer
  • Ting jeg ser frem til

  • Publisert: 12.02.2014, 21:07
  • Kategori: Hverdag
  • Vinteren er en mørk og trist årstid, og ofte kan det være med på å gjøre oss mer nedstemt og trist enn vanlig. På sånne tider, og ellers for den del, er det utrolig deilig å ha noe å se frem til! Noe som vekker glede når man tenker på det, og noe som gjør tiden fremover litt lysere. Selv har jeg flere ting å glede meg til fremover, og siden jeg synes det er gøy å lese om på andre sine blogger, så tenkte jeg at jeg kunne dele det med dere også.


    TEATER
    Førstkommende fredag har vi premiere på musikalen "MUL CATS"(High School Musical) som vi har jobbet med i hele høst. De av dere som leser bloggen min fast har nok fått med seg at dette er noe jeg ser frem til, hihi. For meg er teater et sted jeg kan være bare meg selv og der jeg kan koble helt av og glemme alt annet enn det som skjer akkurat der og da. Selv har jeg rollen som Gabriella, så det er mye som skal pugges og sitte! I går hadde vi generalprøve, noe som iallefall ikke gikk som ønsket, men får krysse fingrene for at fredag blir bedre. Vi skal i alt ha 4 forestillinger(+ evt ekstraforestillinger), så det blir travelt, men forhåpentligvis utrolig gøy! Jeg gleder meg iallefall kjempemye!




    LANZAROTE
    I morgen er det bare én eneste uke igjen til vinterferien, og DA SKAL JEG TIL SYDEN!!! Wiiii! Det skal bli så utrolig deilig med litt sol og varme(forhåpentligvis). Denne turen har vært planlagt ganske lenge, men siden det har vært så travelt i det siste har det ikke helt gått opp for meg at det er så kort tid til vi reiser! Vi skal være der en uke, altså hele ferien. Det blir så godt å komme seg litt bort! Vil skal til et sted som heter Playa Blanca på Lanzarote, og ifølge bildene fra hotellet ser det veldig fint ut der. Trådløst internett er det også, så dersom det funker så blir det nok muligens noen blogginnlegg derfra også, hihi!






    LONDON 
    9.mars drar jeg på klassetur til London! Denne turen har virkelig hjulpet på motivasjonen til skole det siste halvåret. Vi skal være der fra søndag til torsdag, og i løpet av tiden vi er det skal vi blant annet besøke Madame Tussauds, Tower of London, British Museum og Harrow School. I tillegg skal vi få komme backstage på BBC og dra på musikal(Løvenes konge). Og sist men ikke minst blir det forhåpentligvis tid til en god del shopping, noe som egentlig er det jeg gleder meg aller mest til, hihi! Det blir spennende å dra på tur sammen med klassen, og det gir en mulighet til å bli kjent med hverandre på en helt ny måte. Jeg gleder meg iallefall veldig, og håper det blir en minnerik tur!





    Dette er bare noen få av mange ting jeg har å se frem til fremover. I år er jo året 96'er-kullet fyller 18 år, og det må jo feires! Selv fyller jeg 18 i juni, og jeg klarer nesten ikke vente. Da blir det forhåpentligvis både venninneturer og andre spennende opplevelser, men for å unngå at innlegget blir for langt, så tenkte jeg å lage et lignende innlegg senere. Har dere noe dere gleder dere til? 

  • Publisert: 12.02.2014, 21:07
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Vi møtes igjen

  • Publisert: 04.02.2014, 22:13
  • Kategori: Tanker
  • De av dere som har lest bloggen min lenge har kanskje lest dette før, men i og med at innlegget er slettet og jeg trenger litt variasjon i bloggingen, så velger jeg å poste det på nytt. Dette er altså er selvskrevet novelle fra i fjord. Bare for å ha det sagt er alt fantasi, og ingenting er selvopplevd.  



    Det var desember, og snøen hadde lagt seg som et kaldt teppe over byen. Til vanlig ville jeg vært i ekstase for at julen var rett rundt hjørnet, men nå var jeg bare trist. Verken snø, julekalender, julefilmer eller pepperkaker kunne få meg til å smile. Ikke noe eller noen kunne lokke frem gleden i meg. Den var borte. Borte for godt. Det gjorde så vondt. Psykiske smerter fylte sjelen min som en rennende vannspring, men det gav seg aldri. Det bare fylte seg opp mer og mer, helt til det rant over. Helt til jeg var for full av smerter til å tåle mer. Da kom tårene. Da kom redselen. Jeg var utbrent. Ødelagt.

    Jeg hadde aldri fortalt det. Ikke til mamma, ikke til søsteren min, ikke til vennene mine, ikke til noen. Det var så vanskelig. Jeg var så skamfull. Så redd for at andre skulle få vite om hva som hadde hendt. Hva jeg hadde blitt utsatt for. Jeg var redd for å bli dømt. Mobbet. Jeg var redd for å bli mislikt. Utestengt. Jeg var redd for at han ville komme tilbake. Tilbake til meg. Jeg var redd for å bli utsatt for det samme igjen. Jeg var redd for alt.

    Mye hadde forsvunnet fra tankene mine. Blitt fortrengt. Men bildene var der. Gikk gjennom hodet mitt. Igjen og igjen. Forsvant aldri. De fikk meg til å gråte. Fikk meg til å skrike. Hyle. Jeg kom aldri til å glemme de mørke øynene hans som lyste av ondskap. Hendene hans som var tørre som sandpapir, og som sakte men sikkert strøk meg gjennom håret. Jeg kom aldri til å glemme måten han holdt meg fast. Som om jeg var en fange. Men verst av alt, kom jeg aldri glemme hvordan han brutalt drog av meg klærne. Hvordan han presset kroppen sin mot min. Hvordan han stønnet. Hvordan han slo meg bevisstløs. Hvordan han var borte da jeg våknet. Jeg kom aldri til å glemme.

    Folk rundt meg spurte meg ofte hva som var galt. Hvorfor jeg var så trist. Hvorfor jeg gråt. Jeg sa jeg var sliten. Skolelei. Sa jeg hadde kranglet med en venn. Sa jeg hadde vondt i hodet. De trodde meg. Trodde på løgnene mine. Jeg var lettet, men samtidig så redd. Det var vanskelig å leve med en så stor hemmelighet. Det var vanskelig å skjule noe som var blitt en så stor del av meg for alle rundt meg. For alle jeg var glade i. For alle som var glade i meg.



    Andre folk spurte hva jeg ønsket meg til jul. Mest av alt ville jeg skrike ut «Et liv uten så jævlig mye smerte!» I stedet trakk jeg på skuldrene og svarte at jeg ble glad uansett hva jeg fikk. Glad du, liksom. Jeg kom aldri til å bli glad. Jeg kom aldri til å føle lykke. Aldri.

    Dagene gikk, men de psykiske smertene bare stakk hardere og hardere. Jeg ville så gjerne bare smile. Jeg ville så gjerne ha det bra. Jeg ville le og føle at livet mitt var verdt å leve. Jeg ville føle at jeg var verdt noe. Men jeg kunne ikke. Livet mitt var ikke verdt noe, og det var heller ikke jeg. Jeg var brukt. Misbrukt. Voldtatt. Hvordan kunne jeg leve videre etter det? Jeg kunne ikke bare glemme. Jeg kunne ikke bare overse det som hadde hendt. Det gjorde vondt, så ufattelig vondt.

    Julen var bare dager ifra, men jeg var likegyldig. Ingen julaftener, uansett hvor fantastiske de ville vært, kunne erstatte sorgen min med glede. Jeg var knust. Merket fot livet. 8 måneder hadde gått. 8 jævlige måneder fylt av angst, redsel, tårer og hat. Jeg var lei. Var ikke sikker på om jeg klarte mer. Men jeg måtte.

    Lillejulaften kom. Det eneste jeg ønsket var å bli liggende i sengen. Bli liggende til julen var forbi. Bare stenge borte alt, glemme at jeg eksisterte. Det ble jeg også. Liggende. Jeg stirret i taket. Tenkte. Sov. Drømte. Våknet. Stirret i taket. Tenkte mer. Men tankene mine ble brått avbrutt da jeg hørte det ringte på døren. Var det nå jeg skulle komme ut fra rommet mitt og ta på meg masken? Smile? Var det nå jeg skulle late som jeg hadde et jævlig bra liv og late som om ingenting hadde skjedd? Jeg ble liggende. Plutselig hørte jeg det banket forsiktig på døren min. Det var Line, storesøsteren min. Hun så fantastisk ut! «Hei vennen!» sa hun og lyste imot meg. Jeg smilte forsiktig før jeg reiste meg og gav henne en stor klem. Jeg merket at jeg hadde savnet henne. «Det er noen jeg vil du skal møte!» hørte jeg henne si, og før jeg rakk å svare, drog hun meg med ned trappen og inn på kjøkkenet. «Her er drømmeprinsen jeg har fortalt deg om, Mille. Hils på min nye kjæreste, John!» Jeg strakte frem hånden uten å se opp. Tørre hender. «John!» sa han. Det var noe kjent med den stemmen. Jeg så opp. Mørke, vonde øyner. Det var han.

  • Publisert: 04.02.2014, 22:13
  • Kategori: Tanker
  • 4 kommentarer
  • hits