Benedicte Marie Skahjem Tokvam

Når en dør lukker seg

  • Publisert: 11.07.2015, 21:21
  • Kategori: Tanker
  • ...så åpnes en annen ♥



    Jeg skulle dra til New York. Jeg skulle vandre ned Manhattan, jogge i Central Park, shoppe i Soho og leve livet blant blide og ambisiøse amerikanere. I hvert fall var det slik jeg drømte at det skulle bli, slik jeg hadde sett for meg at det kommende skoleåret skulle tilbringes. Noen ganger hender det likevel at ikke ting ikke går helt slik man har planlagt. Noe kommer i veien, drømmer blir knust og plutselig er fremtidsplanene bare en eneste stor uvisshet. Det var i hvert fall slik det føltes da jeg for en par måneder tilbake ble oppringt av Gateway College og fikk vite at studiene mine var blitt avlyst som følger av for få påmeldte. Med ett ble planene som var klare, bildene av hvordan det hele skulle bli og de store forventningene jeg hadde, erstattet med ingenting annet enn skuffelse. Det som så lenge hadde vært den store motivasjone, den store drømmen, det skulle plutselig ikke bli noe av likevel. Jeg har en tendens til å rope ut når noe stort først inntreffer, og noen ganger hender det at jeg må svi. Nå litt senere, når ting har roet seg litt, er jeg likevel lettet, jeg må innrømme det. Det ville krevd mye av meg å dra helt alene til andre siden av jorden, det krever mye av de fleste. Kanskje mer enn jeg var klar over da jeg bestemte meg for å dra, og kanskje mer enn jeg ville klart å håndtere akkurat nå. Kanskje var jeg ikke like klar som jeg hadde håpet, som jeg hadde trodd. Ikke nå. Ikke helt enda. 

    Hva jeg vil utdanne meg som, det vet jeg ikke. Mulighetene er så utrolig mange, og det å skulle ta en bestemt valg er virkelig vanskelig. Jeg ønsker bare så gjerne å finne min egen mening og min egen en vei, noe som vil være av betydning, men jeg aner ikke hvor jeg skal starte. Det er så mye jeg vil lære, så mye jeg vil oppleve og så mye jeg vil se. Uansett hvilke sti jeg velger å ta fatt på, så vet jeg at jeg ønsker jeg å bidra til forandring i noe av det mye vonde som eksisterer i verden. Det er mye så mye nød, på veldig mange ulike plan, og jeg ønsker så gjerne å være en av mange hjelpende hender. Det er vel rett og slett det jeg vil, å hjelpe. Hvem som helst. Forstå, lytte og lære. Skape forandring, gi noen nytt håp. Dette er også grunnen til at jeg har valgt å starte på Ringerike Folkehøgskole til høsten. Jeg skal gå på en linje som heter Global Solidaritet som tar utgangspunkt i fagene samfunnsfag og psykologi. På denne linjen vil vi sette oss inn alt fra utfordringer knyttet til fattigdom, miljø/klima og bærekraftig utvikling, til betydningen av bistand og solidaritet, asyl- og immigrasjonspolitikk, store internasjonale konflikter og internasjonal humanitær rett. I november drar vi på linjetur til Kenya, og i februar skal vi til India. På disse reisene skal vi gjøre veldig mye forskjellig - alt fra å besøke sosiale-og bistandsprosjekter og møte ulike organisasjoner, til å dra på sightseeing og lære oss de ulike sidene av landenes kultur. Jeg vet ikke hvorvidt dere interesserer dere for å lese om dette, og for å være ærlig så vet jeg ikke så alt for mye selv heller, men ta gjerne en tur innom nettsiden til skolen og linjen dersom dere ønsker å finne ut mer.

    Jeg tror og håper at det kommende året er noe som vil lære med veldig mye jeg trenger å vite og forstå. At jeg får oppleve ting som forandrer meg, som får meg til å vokse og lære, både av meg selv og andre. Kanskje få satt ting litt i perspektiv. Jeg tror dette kommer til å bli en opplevelse for livet, både på godt og vondt. Dersom noen hadde fortalt meg et halvår tilbake at det var dette jeg nå skulle begi meg ut på, så vet jeg ikke helt hva jeg ville tenkt. Det er så spennende, og så annerledes fra alt som tidilgere har vært. En helt ny og ukjent vei, men på et eller annet vis så føles det så veldig riktig. Denne gangen håper jeg så inderlig at det vil bli bra. 

    Jeg tenker forresten på å bli mer aktiv på bloggfronten, tross travle tider med jobb og livet generelt. Jeg vet ikke hvorvidt det vil la seg gjøre, men jeg savner i hvert fall å blogge. Å skrive. Tiden strekker kanskje ikke til, men lysten er stor, og kanskje det er nok. Jeg håper dere vil følge meg videre!

  • Publisert: 11.07.2015, 21:21
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits