Benedicte Marie Skahjem Tokvam

Kjære 2014

  • Publisert: 31.12.2014, 14:03
  • Kategori: Tanker
  • Jeg blir fort emosjonell når jeg ser tilbake på deg. Selv om det føles som om du forlater meg med de samme følelsene som du tok meg imot, så vet jeg at dette året på sett og vis har forandret meg mer enn noen ting annet. Tårer og redsel blir til av en grunn, men det er også en grunn for at de forsvinner. Først og fremst fordi man blir møtt med kjærlighet og omsorg, men også fordi man blir sterkere. Jeg har blitt sterk. Sterkere enn jeg trodde det var mulig å bli. For meg. Jeg tåler mye nå, men det hender at jeg gråter likevel. Det hender at jeg knekker sammen, at jeg hyler av smerte. Det betyr ikke at jeg er svak, det betyr bare at jeg noen ganger får for mye, jeg også. Vi mennesker er ikke skapt til å tåle alt, og det er heller ingen skam i å innrømme det. Man er ikke svak fordi man faller, men man er sterk fordi man klarer å reise seg igjen. Jeg reiser meg alltid.  

    Jeg vil beskrive 2014 som en berg og dalbane. Jeg har alltid vært livredd for berg og dalbaner, men jeg har enda ikke hoppet av. Du vet hvordan folk beskriver at det kiler i magen når det suser nedover? Det gjorde ikke det. Det gjorde vondt. Herregud, så vondt det gjorde! Men så kom oppoverbakken. Den gjorde ganske vondt den også, men den lærte meg også så utrolig mye. Det gikk så seint, stoppet nesten opp til tider. Men så, sånn plutselig, så var jeg på toppen igjen. Husker du når jeg lo så mye at jeg var redd for å gå tom for latter, så mye at det fikk meg til å elske livet? Åh, takk for at du gav meg den følelsen! Følelsen av glede. Av å være lykkelig. Av å leve. Jeg hadde det så bra!

    Jeg er så glad for alt du har gitt meg. Av godhet. Av støtte. Av kjærlighet. Jeg er så heldig, og jeg setter sånn pris på det. Det er vanskelig å se lyset når man nesten drukner i mørket, men jeg visste likevel at det var der. Jeg hadde jo sett det, følt det. Godhet, varme. Likvel hater jeg deg for alt det du tok. Ikke bare fra meg, men fra de som jeg er så inderlig glad i. At du godtok all den smerten de måtte føle på. Hater deg for at du hos noen satte så dype spor, etterlot deg så mye vondt. Det er ikke rettferdig, det er ikke riktig. Jeg antar det er slik livet er, likevel. Jeg antar at det er dette som er realiteten. Mye godt, men mye vondt. Takk, men ikke takk. 




    Jeg er ikke så flink å snakke fint om meg selv, det har jeg egentlig aldri vært. Jeg føler ingen er det nå om dagen. Flinke til å snakke fint, om seg selv altså, ikke om meg. Trist egentlig. Kjempetrist. Dustete jantelov, jeg liker deg virkelig ikke. Men jeg skal endre på det. Iallefall litt. For vet du, det hender at jeg er stolt. Veldig stolt. Over alt jeg har klart. Over hvor langt jeg har kommet. Stolt over at jeg faktisk klarer det. Klarer å være stolt. Av meg selv. Kjempestolt. Det hender likvel at jeg blir lei av meg selv, også. Det hender ganske ofte, egentlig. Sånn som nå. Nå når jeg egentlig bare skulle ønske alle godt nyttår(eller skrives det "godt nytt år"?), men istedet ender opp med å skrive min egen liten Bibel. Jeg trodde aldri jeg skulle dedikere et helt blogginnlegg til et dustete år. Et dustete år, som egentlig har betydd utrolig mye. Men det er greit, greit å være litt teit, greit å være litt dustete. Dust.

    Iallefall, takk 2014. For alt det du har lært meg, og for alt det du har fått meg til å forstå.Takk for at du har tatt meg nærmere målet mitt enn jeg noen gang har vært, og for at du har fått meg til å innse hvem jeg egentlig er. Selv om jeg sliter litt med å akseptere henne, så vet jeg at det kommer en dag der jeg vil gjøre det også. En dag der jeg vil gi meg selv en diger bamseklem. Jeg tror forresten jeg er mer behagelig å klemme nå, enn hva jeg var for et år tilbake. Kanskje vil jeg godta det også, etterhvert. Takk for at du har gjort meg mer klembar, 2014. Bare takk.  

    Takk for at dere har trykket innom bloggen min og gitt meg falske forhåpninger om at noen vil lese det jeg skriver. Jeg har på et måte blitt litt glade i dere. Takk for at dere har fått meg til å smile. Jeg liker dere, og jeg håper 2015 blir et år der dere lærer å like dere selv også. Et år dere dere får det skikkelig godt ♥ 

  • Publisert: 31.12.2014, 14:03
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • Én kommentar

    Mamma

    31.12.2014 kl.16:04

    💟💟💟💟💟💟💟💟💟💟

    Skriv en ny kommentar

    hits